Ona Fyr

Noen ganger i livet kommer man til et sted uten forventninger, for s falle helt pladask. Dette var Ona og Husy for meg.

Jeg skimtet lyset fra Ona Fyr i de aller svarteste nattetimene, natt til 30.august. Lyset var et frisk ndedrag midt i hye blger og sterk motvind, som jeg hadde banket meg gjennom de siste timene. Til slutt kom vi oss endelig inn i den lille bukta p Ona, og fikk oss forsvarlig fortyd som eneste bt p gjestehavna. S bar det rett i seng, og om du s hadde spylt meg med vannslange ville du ikke ftt liv i meg fr utp morgenen nr jeg hadde karret til meg noen f, verdifulle timer svn. Sola neste dag fikk meg imidlertid opp og ut av bten. Vinden ulte fremdeles og jeg kunne hre blgene sl p andre siden av moloen, men tankene mine ble raskt dratt bort fra vret; jeg var omgitt av skjnnhet! 

Det frste jeg fant p ya var en liten garnbutikk kalt Tusen og En Trd, som ligger rett ved fergekaia. Der satt det fire utrolig hyggelige damer som bd p kaffe og kjeks, mens de delte historien om Ona med meg. For et sted det er. P bde Ona og Husya har det vrt gjort arkeologiske funn om bosetninger fra stenalderen og bronsealderen. Og en kan tydelig se for seg hvordan Ona m ha myldret av liv p 1930- og 40-tallet da innbyggetallet var rundt 300, i motsetning til dagens 17 fastboende. 

Nr en rusler rundt p de to yene fr man et inntrykk av at menneskene som bor eller har feriehus der, er oppriktig glade i stedet. Alt tas vare p og stelles med. De gamle husene (mange stammer fra 1700-tallet) str fremdeles uten at de forfaller. Jeg tuslet innom Steffogarden som er et gammelt hus som fungerer som museum, og fikk tatt en titt p hvordan menneskene p Ona en gang levde. 

Jeg hper en dag komme tilbake til Ona. Det var et vakkert, lunt sted - midt ute i det ville havet. Kanskje ses vi igjen nr Marakel er p vei hjemover om et par r eller s.

Until We Meet Again,

Opal Mariell

Innholdsrikt seilas; Kristiansund, MS Liaholm og Hustadvika

For en uke siden seilte jeg alene ut fra Kristiansund tidlig p formiddagen. Foran meg l en lang dags seilas, men sola skinte og bde hav og by viste seg fra sin beste side s det var med godt mot jeg tok fatt p etappen. 

Seilasen ble ogs delt opp, for etter god vind i seilene og en morgen helt fri for motordur, nrmet jeg meg Avery. Ikke fr jeg s den rde fiskeskyta p 110 fot som l inne i Langysundet og ventet meg, tok jeg ned de tre seilene og fikk p motoren. Liaholm som bten het, er det familien til Ivar Gustad som eier og driver. Ivar mtte jeg i Trondheim da jeg l p Brattra Gjestehavn noen dager. Mens vi var i Trondheim ga han meg en overlevelsesdrakt og nevnte at han muligens hadde et seil til overs som jeg kunne f. Den nyheten var jo for god til vre sann tenkte jeg, og med det gikk det hele inn i glemmeboka. Kvelden fr jeg forlot Kristiansund fikk jeg imidlertid en melding fra Ivar om at jeg mtte komme innom Avery og plukke opp seilet; slik endte jeg da med legge Marakel fint til langsmed Liaholm. Noen ganger blir jeg helt mlls av godheten i mennesker jeg mter langs min lei!

Med en ny genoa i bten, vinket jeg farvel til Ivar og Liaholm, fr jeg tffet meg ut p havet. Ikke noe mer fjordvandring p meg nei, n skulle det seiles! Og seiling det ble det, helt til to av tre seilt hadde revnet og vinden stod rett i mot oss. Jeg hadde ndd Hustadvik, og det bygde seg opp til stiv kuling. Jeg dunket mot bde blger og vind i timesvis. P et tidspunkt tok ejg meg selv i tenke "hvorfor i alle dager gidder jeg dette?" Hele ideen min om leve et liv midt i naturkreftene virket idiotisk. Hvem gjr vel noe slikt frivillig? 

S kom da tiden der sola gr i havet, da alt et yeblikk stilner og hjertet gjr et lite hopp. Smilende bak roret forsvant all tvil. yeblikkene, det er derfor jeg gidder dette. 

Fair Winds,

Opal Mariell

Frste etappe

17. august 2018 ble jeg offisielt kaptein p Marakel. 

Den aller frste etappen gikk fra Lauvya Marina hvor jeg ordnet i stand bten, til Rrvik for fylle diesel og ta p mannskap. P denne lille turen var pappa, som ogs er den tidligere kapteinen og skipsrederen av Marakel, med. Heldig nok (i ettertid) fikk vi motortrbbel rett uti fjorden, men med bde en erfaren seiler, en optimistisk fersk kaptein og en ufattelig rolig og behjelpelig storesster i bten, gikk det helt knirkefritt f viftereima tilbake p plass. Det ble etterhvert et fint sommerseilas inn til Rrvik, og en perfekt start p en lang tur.

I Rrvik hoppet min kjre far av bten og vinket farvel til skute og ny kaptein fra bunkers kaia der. Mannskapet videre var da meg, Findus, storesster June og Kevin som har hjulpet meg enormt mye med bten siden vi mttes i dok p tivoliet i lpet av Rrvikdagan. Vi la avsted, prvde seilene til tross for at det ikke var srlig vind, vinket farvel til kjente farvann, og var deretter p tur over Folda - et strekk vi hadde hrt mye om og som mange sa kunne utfordre ferske seilere som oss selv. Joda, vi mtte bde store blger og lange, mrke nattetimer p veien, men jeg tror ingen av oss klaget et eneste sekund. kapteinen tok seg en times blund p yet og endte med bli kastet opp i lufta og ned p gulvet, noe som i kompani med bordet resulterte i et sr p yelokket og antakeligvis et arr i ganske lang tid, men jeg kan da fremdeles se! S ja, vi ble kastet ut i det med det samme, og vi kom gjennom det smilende. Hva mer er det si egentlig, enn at dette er livet!

Da vi kom inn til land etter Folde ble vi mtt av regn og drlig seilevind, s vi endte med g inn til Stervika i noen f timer. Det var en fantastisk plass med utrolig koselig lokalbefolkning! Fikk ryddet bten etter kryssingen og hvilt ut, fr vi satte avsted mot Bessaker hvor vi l ut stormen som var p vei. Det var et nydelig seilas til Bessaker, mellom trange fjorder under skiftende vr - og dermed mange regnbuer! Jeg tok til og med i bruk de gamle papirkartene jeg har ombord for sjekke hyden p broen vi passerte under. Fles godt ha flere hjelpemidler ombord.

Bessaker var enda en fin plass hvor vi ble litt over et dgn. De smstedene vi tilfeldigvis kom over p seilasen ned har alle gitt oss flelsen av at de som bor der er ordentlig glad i stedet. Godt innse at noen ganger betyr et sted s mye for menneskene som bor der, spesielt kanskje for en snn som meg, som alltid vil videre. Fra Bessaker gikk turen inn Trondheimsfjorden og mot Trondheim, hvor vi skulle ta et kort stopp men endte med bli i flere dager. Jeg skylder p fiskerimessa! Men det er et annet innlegg. 

For n sier jeg bare; sster og Kevin, takk for n. Dere var et helt fantastisk mannskap og uten dere hadde ikke starten p eventyret mitt med Marakel blitt det samme. Jeg har satt s pris p ha dere der, og forventer (og gleder meg) til se dere tilbake ombord. 

Until we meet again,

Opal Mariell

 

Eventyret Fortsetter

1 mned p land 

I en mneds tid ble bde Findus og jeg midlertidig landkrabber da Lillemor skulle byttes mot ei litt strre dame (ikke yngre, vel og merke!;)). Tiden fly avsted og selv med lange dager i marinaen for f fikset alt som trengte fikses, s ble vi vrende p Rrvik mye lengre enn jeg hadde sett for meg. Oppriktig talt var det ikke enkelt bli landfast etter ha levd p sjen i s lang tid. Hver dag kjente jeg et drag mot de fjerne horisontene og det store bl. Jeg innrmmer lett at jeg i tide og utide ringte forskjellige mennesker som jeg vet alltid vil sttte meg, fordi jeg srt trengte en dytt videre. Et par dager hadde jeg s lyst til gi opp hele skuta og stikke av med lillebten som stod der og var seilklar. 

Ventetiden og det harde arbeidet var til slutt -heldigvis- verdt det. Over Folda mtte en liten del av meg innrmme at Marakel er en mye mer behagelig bt enn jeg har hatt tidligere. Likevel ville jeg fremdeles ikke gi helt slipp p den tanken om at Lillemor alltid var et symbol p det enkle livet jeg leter etter, at hun var mer "meg". Samhrigheten, eierskapet og flelsen av at Marakel faktisk er den skuta jeg skal se verden med - den kom i lpet av soloseilasen min ut av Trondheimsfjorden. Eller kanskje var det i det jeg klarte legge til kai helt alene for aller frste gang i Sjursvika. Med ett vet jeg at dette er bten min.

De f dgnene jeg har vrt soloseiler i, har gjort utrolig mye med meg og betydd mye. Jeg har ftt til ting jeg ikke trodde jeg var klar for, jeg har funnet et mot jeg ikke var klar over at jeg hadde, og jeg har sett skjnnhet jeg ofte glemmer legge merke til nr praten gr rundt meg og mennesker rundt en stjeler oppmerksomheten. Jeg er glad for at jeg fr disse dagene alene p havet, selv om jeg alltid traver rundt p pirene med det samme jeg kommer i land, p jakt etter andre eventyrlystne seilere. Relasjoner vil alltid vre enormt viktig for meg, men en skal ikke glemme den sterke relasjonen naturen kan gi. Ogs Findus da!

See you somewhere beyond the ordinary path,

Opal Mariell

The Last Sail

The Last Sail

I know these miles are our last day

From here on forth, to take you away

Will be the purpose of another boat

But tell me now, was I not a fine abode?

 

Oh how many nautical miles we mapped

How many shorelines and docks we tapped

What an adventure it has all been

How many places we both have seen.

 

Ever since that day when I became yours

Your hand has found the rudder, set a fleeting course

From the day you moved in and whispered in the night

"For the first time in my whole life, everything seems right".

 

And here now breaks the sun, upon an ocean still

This gentle breeze will carry us to one more dock still

And that is where we say our goodbyes you and I

Sometime tonight when the sun has set and the moon is high.

 

Don't forget, my Captain, when you roam a distant sea

Your first little sailboat, yes don't forget me

I will roam these waters where you once roamed along

And if you listen to the wind, you might hear my sails' song.

 

Oh Captain dry your eyes, the sea has salt enough

I know goodbyes are hard, I know this day is tough

But though the coast is long and the horizon far

At night we might still be guided by the same star.

Opal Mariell, 4. august 2018

6 uker p seilas

Det er 6 uker siden vi kastet loss fra Troms og la ut p tur. Langtur. Langturseilas. For et liv dette er!

Ukene har bydd p mye. Overraskelser, tilfeldigheter, utfordringer, gleder. , s mange gleder det har vrt. Siden jeg sist plukket frem PC'en og satte meg p et bibliotek, har jeg ikke bare tilbakelagt mange nautiske mil. I tillegg har jeg mtt en mengde venner, stiftet enda flere nye vennskap, seilt i all slags vr, vrt p festival, gtt utallige turer i skog, p fjell og p holmer og skjr. 

Baugen p bten har hovedsaklig vrt vendt srover. Etter at vi forlot Henningsvr, hvor vi l p anker sist jeg delte noe her p bloggen, var mannskapet skiftet ut og med Sam som tilskudd vinket vi farvel til Ruth og Tim, fr vi seilte til Reine. Det var meldt storm, s vi hadde tenkt ligge ut stormen i den koselige havnen der, som stort sett var godt beskyttet for vr og vind. 

Vi ble i Reine noen dager. Med unnskyldningen at man kan unne seg litt luksus nr man ligger vrfast, endte det med bli et par besk p den utrolig koselige kafeen der. Og et par turer innom baren, som til og med holdt pent ekstra lenge for at vi skulle f ladet opp nettbrettet nok til se "Moana". Fra Reine dro Sam videre med buss mot mer solfylte strk, s mannskapet over Vestfjorden bestod av meg, Lasse og vre to firbente venner. Ikke at vi s alt for mye av hverken Findus eller Skygge p vei over... S snart det vugger litt i bten kan man som regel hre de snorke hylydt fra en eller annen bortgjemt krok. 

P slutten av et solfylt, varmt og behagelig seilas over Vestfjorden, ventet Bod. Der la vi oss i gjestehavna og tilbrakte hele neste dag sammen med venner som bor der. Fjelltur, middag, klesvask og en etterlengtet dusj var ikke forakte. P kvelden fikk jeg melding om at Even, en av mine f seilevenner fra nord, ogs l i Bod. S i de sene kveldstimene bar det ombord i Lizzy Bell som den vakre bten hans heter for noen... ankerpils? fortyningspils? Jeg tror vi holder oss p anker fra n av, for ikke skape s mye kaos med disse uttrykkene. 

Morgenen etter hadde jeg lovet Lasse og hundene at de skulle f sove lenge, s jeg la avgrde fra Bod i de tidlige morgentimene med bare meg selv, sola, vinden og -ganske kjapt- seilene. Det var en utrolig god mestringsflelse, det f til dra avsted uten vre avhengig av noe eller noen andre. Det tok imidlertid ikke veldig lenge fr Findus kom og la seg i cockpiten og holdt meg med selskap. Kjre lille Findusen alts, bedre kamerat kan man ikke be om. 

Seilas videre gikk innom bde Inndyr, Sttt, Rdy og Rosya, og til slutt til Tonnes hvor vi plukket opp vr gode venn Gabriel. Han hadde ogs med seg to jenter som hadde sittet p med han fra Troms- Ingrid og Vibeke. De viste seg vre noen absolutt herlige tilskudd p turen! S bar det da over til Trna for vre frivillige p Trnafestivalen. Og for en festival det var! Bde musikken, stemningen, og livet i bthavna gjorde det hele til en helt fantastisk uke. For ikke snakke om den fantastiske naturen vi var omgitt av. 

Seilasen til Trna ble gjort ekstra morsom av at vi kjente hele tre av btene som seilte samme vei som oss. Selv om Lillemor ikke alltid er den raskeste skuta (mye av det har vel gjre med at jeg sverger til ikke bruke motor, uansett hvor minimalt med vind det er), s er det utrolig koselig se kjentfolk ute til sjs. Om det betyr at man ser dem i det man blir passert s fr det bare vre. 

Godvret holdt hele festivalen gjennom, og det var bare litt grtt og regn dagen de fleste btene dro. Lillemor og mannskap ble imidlertid vrende en ekstra dag s vi kunne dra i badstua og nyte post-festivallivet litt, og muligens komme litt til hektene igjen. Men mandag bar det da fra den fine lille festivalya. P Tonnes ble det middag og en natt med filmkveld, fr Lasse, Skygge og Gabriel mnstret av. Det var rart si hade til de to som har vrt med hele veien fra Troms. Findus forstod definitivt ikke hvorfor vi skulle legge fra kaia uten at den andre hundekamraten hans var ombord. Men heldig som vi var ble Vibeke med videre srover! 

Vr lille jentetur tok oss gjennom Sandnessjen hvor vi igjen mtte p Lizzy Bell, Ylvingen som var et utrolig vakkert sted hvor vi beskte Himmelbl kafeen, srspissen av Ylvingen hvor vi bare stoppet torsdags morgen for strekke p bena og spise frokost, og Torghatten hvor vi gikk tur gjennom hatten og nt vr siste natt p gjestebrygga der (som definitivt er den billigste brygga s langt, med de 60 kronene vi betalte!). 

Fredag for en uke siden ankom vi Rrvik. Her har jeg vrt siden da og skrudd motor, samtidig som jeg har beskt sstera mi (som har bursdag i dag; Gratulerer June!) og faren min, som holder til og driver gjestgiveri p Foldereid. Grunnen til mine oljeslete fingre og tunge hefter om motor, vil ta sin tid forklare. S br med meg, det kommer snart et til innlegg om situasjonen jeg har plantet bena i n. 

Til da; fair winds!

Opal Mariell

 

Kraften i Kjente Farvann

Henningsvr, 21/06/2018

Dag 14

I dag er det to uker siden vi seilte avsted fra Kaldfjorden, havna som har vrt hjemmet vrt det siste ret. Disse frste to ukene har Findus og jeg hatt selskap ombord i Lillemor, og det har vrt helt fantastisk slippe starte eventyret vrt helt alene. Allerede n kjenner jeg at det vil bli en stor forandring skulle st for all seilingen, alle avgjrelsene, og alle opplevelsene, helt selv. Men de utfordringene ligger i fremtiden, akkurat n er jeg rett og slett takknemlig for det herlige selskapet vi har.

(f.v. Tim, Ruth og Lasse)

Troms - Sommarya 8. - 9. juni

Frste dgn brukte vi p komme oss til Sommarya. 40 nautiske mil endte vi opp med, etter kryssing og sidelengs seilas bde forbi Hja og Angstauren. Nattevakta tok jeg alene, mens resten av gjengen krp til kys. Det startet med god vind og greie 4-5 knop. Ute i de lange nattetimene dde imidlertid vinden, og jeg ble liggende og duppe i nrheten av Vengsy. Nlende med starte motoren og forstyrre svnen til alle ombord, smurte jeg meg med tlmodighet og gjorde natten om til en aldri s liten prve av fiskelykken. Ikke noe napp. Men noen fine timer ble det likevel. 

Sommarya ankom vi tidlig lrdags kveld. La oss til havn og tuslet frst til Havfrua kaf, men det viste seg at vi var en halvtime for sent ute for karre til oss litt varme derfra, s isteden tuslet vi oss bortover til hotellet. Man kan da ikke ha gjennomfrt et vel seilt frste dgn uten feire med en god kopp kaffe i et trt og varmt rom! Heldige var vi ogs, for tilfeldigvis var det et band som spilte i kafeen akkurat denne kvelden, s vi kunne sitte og lytte til god musikk mens varmen kom krypende tilbake til de vindbitte kinnene vre. 

Vi overnattet ved kai til sndagen, fr vi la ut p havet igjen tidlig sndags morgen. Tidlig i vr betydning av ordet alts.

Sommarya - Ersfjordstranda 10. juni 

13 timer og 15 minutter tok det oss seile de 21,2 nautiske milene fra Sommarya til Ersfjorden p Senja. Vret var ikke akkurat med oss, s de majestetiske fjellene som utgjr "Djevelens Tanngard" var ikke like imponerende som i fjor da jeg seilte forbi dem under skyfri himmel. Den fine stranda var til tross for regnvret fremdeles en fin plass for bde firbente og tobente strekke p bena. Sov godt der en natt fr vi kom oss p havet igjen. 

Ersfjordstranda - Faksfjorden 11. - 12. juni

Vr tredje seileetappe endte opp bli hele 55 nautiske mil lang! Den tok oss fra Ersfjordstranda mot sommerhuset til Lasses familie, i Faksfjorden. Seilasen var ganske vt og kald, men vi hadde en bra del god vind. Slit, strev og kalde timer ved rorkulten ble helt verdt det, da det i Faksfjorden ventet oss bde en varm dusj, badestamp og en vedovn som virkelig ble satt pris p. 

Vi tilbrakte to fulle dager i Faksfjorden, med fjelltur, snorkling og fridykking, sykkeltur, blgrilling av blskjell og paella, og opplading av batteriene - bde vre og til det elektriske ombord. 

Faksfjorden - Harstad 14. juni

Fra Faksfjorden tok vi den lille turen over til Kastnesskjret, fordi vi da slapp blse opp den lille jolla ombord. Isteden brukte vi den lille lettbten til lasses foreldre til f utstyr og mannskap ombord i Lillemor, fr to av gjengens tobeinte og de to hundene tok gturen bort til Kastnes, hvor vi kunne plukke dem opp ved ei flytebrygge. 29,8 nautiske mil fikk oss derfra til Harstad. Det var et fantastisk seilas, med til tider alt for mye vind! Idet vi nrmet oss Harstad hadde vi helt perfekt, stdig vind og vi endte med seile nesten hele veien inn i bthavna. Fikk lagt oss til gjestehavna en gang etter midnatt, og l godt der det neste dgnet. 

Etter 24 timer var planen dra videre, men vrvarslingen frardet folk fra oppholde seg utendrs, og i flge yr.no skulle fjorden utenfor holde 17 sekundermeter vind, med over 20 m/s vindkast. S jeg tok meg selv i nakken og bestemte at vi fikk ligge et dgn til. Harstad er ikke den verste plassen ligge vrfast alts. Endte med dra innom grottebadet p redusert pris, fikk endelig sett Deadpool 2 p kinoen der, og endte med f reste-kaffe og bakevarer fra en fantastisk liten kaf. 

Harstad - Risyhamn 17. juni

Kom oss fra Harstad sndags morgen og i ganske s godt vr duppet vi avgrde gjennom Toppsundet. Ordspill og noen timer i sola var godt etter alt det rffe vret vi har vrt gjennom. Da vi kom utenfor Gryty ble det med ett mye mer vind, men heldige som vi var slapp vi unna noe regn, s det var smooth seiling rett over sundet. Kanalen mellom Sansyra og Sltterya var rimelig interessant, spesielt da vi ble innhentet av et svrt skip som suste forbi oss i den trange kanalen. Vi klarte likevel g gjennom hele kanalen for seil! Seilescore til Lillemor. Etter kanalen, og dermed totalt 30 nautiske mil, fikk vi ye p Risyhamn og bestemte oss for at et bittelite stopp mtte vre i orden for en s sjarmerende plass. Hundene var glade for komme seg p tur, og det var rimelig kjekt kunne lage middag mens vi l til havn.

Etter et par timer ved Risyhamn meldte jeg og Ruth oss frivillige til frste nattevakt, og vi la avgrde under brua og i retning Sortland. 

Risyhamn - Brottya 17. - 18. juni

Fr vi ante ordet av det kunne vi skimte lysene fra Sortland i det fjerne. Og det fjerne viste seg raskt ikke vre s fjernt heller, for plutselig ravet byen foran oss. Overasket over faktisk holde den estimerte tiden som Navionics hadde gitt oss, bestemte Ruth og jeg oss for at vi rett og slett bare skulle cruise videre - bedre utnytte den gode vinden mens vi hadde den! S natten brakte oss hele veien til Brottya, med ingen andre stopp enn for fylle drivstoff p kaia i Sortland. Hele distansen vi endte p var ca. 40 nautiske mil.

Ankringsplassen vi fant l gjemt mellom Brottya og Skipsya, og var godt i le for bde vind og vr. Det var et vidunderlig lite paradis, med holmer hvor vi kunne lufte hundene og en blplass hvor vi feiret tidlig Sankt Hans. Vannet var ogs hele 8 grader! (Sammenlignet med de 5 gradene havet i Faksfjorden holdt.) Det ble snorkling og fridykking, som resulterte i store mengder blskjell og en flyndre til middag. Vi klarte ogs sette oss fast, fordi vi rodde jolla ut til en liten holme lengre ut i havet mens vret var veldig fint, og befant oss fremdeles der nr vinden plutselig kte og gjorde det umulig ro tilbake til bten. Menmen, tlmodighet, treskjring, store mengder mat, og en sovepose noen hadde vrt smarte nok til pakke med oss, gjorde det hele til en trivelig affre. 

Det var et herlig dgn (og litt til) ved Brottya, fr vi dro i vei for finne de kjente stedsnavnene i Lofoten som l der og lokket. 

Brottya - Svolvr 19. juni

33,7 nautiske mil og 11 timer brakte oss inn til Svolvr rundt 02:00 natt til onsdag. Seilaset nedover gikk gjennom trange fjorder og bd p noen helt fantastiske naturopplevelser! Fjorder vil definitivt forbli en av mine favorittnatur-typer seile gjennom. Seilturen gikk stort sett knirkefritt, bortsett fra at vi aldri helt klarer treffe p antakelser om nr vi vil vre hvor, s jeg fant meg plutselig midt i Trangstrmmen med strmmen for full styrke midt imot. P frste forsk mtte jeg faktisk gi opp komme meg gjennom, og gikk noen runder i omrpdet fr fjorden fr jeg prvde p nytt. Andre gang hadde jeg SELskap av en sel, og kanskje hadde den litt magiske evner for jeg kom meg ihvertfall gjennom strmmen - ikke med s hy fart riktignok, og med en god dose tlmodighet, men vi kom da gjennom. 

Vi hadde egentlig tenkt oss ankre opp ved Svolvr, men etter ha sjekket den ene ankringsplassen som kartene il Navionics fant frem til, bestemte vi oss for at det ville bli en mye triveligere erfaring spandere p oss en natt i gjestehavna. Etter litt fundering over de lave vannmlingene, fant jeg en trygg lei inn til en ledig bryggeplass. Der la vi oss til, fr hunder og mennesker tuslet seg en tur i byen. Vi har alle sluttet bli landsyke n, det m bety at vi nrmer oss status som ekte pirater, eller hva?

Dagen i Svolvr ble til dels kontordag p den koselige Kringla kafeen, for selv med btlivet m man iblant gjre kjedelige ting som betale regninger og sjekke om man har viktige e-mail. 

Svolvr - Henningsvr 20. juni

I gr kveld/natt la vi avgrde fra Svolvr, med musikken fra bten spillende i takt med karaoken p Anker Brygge. Etter at vi er blitt s vant til lange seileetapper, var de to og en halv timene og 10 nautiske milene frem til ankringsplassen mellom Engya, Sauya og Sandya overraskende kjapt unnagjort. Ikke for det, Ruth og jeg som atter en gang meldte oss for nattevakt, fikk bde sunget sanger til skjrene vi suste forbi, og tenkt ut en hel barnebok p de f timene under seil. 

Da vi kom fram hit til den lille ankringsbukta var vret spass bra at vi ble sittende ute og spise cheese doodles mens vi forsikret oss om at ankeret satt godt. Deretter hang jeg rett og slett opp henghekya og l der mens jeg hrte p blgesuset og gynget i takt med svellet som kom inn fra havet. Etterhvert begynte det regne s ejg ble tvunget til ske ly inne i bten, men det var fint s lenge det varte.

Regnet har fortsatt hele dagen og blitt akkompagnert av en sterk vind, s vi har blitt vrende ombord hele dagen. Med vedovn, masse brettspill, snacks og godt selskap gjr det ikke noe sitte vrfast i en bt da. N hres det imidlertid ut som vinden lyer, s planen er komme oss i land for utforske hva Henningsvr har by p. Ogs har vi jo to hunder ombord som fremdeles ikke har funnet ut hvordan de skal g p do ombord p en bt...

Fair Winds,

Opal Mariell

Project Beyond Ordinary

En 26 fot seilbt, en 26 r gammel jente fra nord, og en vakker skipshusky - eventyret har startet!


Fredag 8. juni, halvannen uke siden, kastet vi loss fra hjemhavna i Kaldfjorden p Kvalya i Troms. Bten har vrt min i et rs tid, og man skulle tro jeg hadde hatt god nok tid til gjre Lillemor klar til langtur. Med alle mine sprell, pfunn og planer (og en god dose optimisme og tro p at alt ordner seg), tar man imidlertid rimelig feil der. S avgangen som skulle vre 12:00 ble heller en 21:00 seilas ut av den kjente fjorden. Men men, bedre sent enn aldri!

Foran oss ligger det n halvannet r med seiling og andre eventyr; klatring, snorkling, fjellturer, mter med nye kulturer, og alle de vidundrene som det reise byr p. si at jeg har en Plan med stor P er ta vel hardt i. Jeg har ideer, drmmer, og en tendens til la vinden bre meg i den retningen den vil. Forvrig er de bombesikre planene: Sommerseilas i Lofoten (selv om det akkurat n, her jeg sitter p biblioteket i Svolvr, hljer ned utenfor!) og festivalliv p Trna.

Fra Trna er det Ideene som gjelder;

Seile nedover norskekysten til Bergen, derfra krysse over til Shetland hvor en gatemusikant jeg traff p i Troms muligens hopper ombord for et Sotrbritannia/Irland-seilas. S er det tilbake til Europas kyst, med baugen vendt srover. I September m bten fortyes eller f barnepass, mens Findus og jeg flyr nordover for et bryllup og en premiere. Tilbake i bten etter en mned med mammas mat, og vi har enda et par mneder med Europa eventyr foran oss. Kanariyene eller kysten av Afrika blir siste stopp fr vi i Desember krysser Atlanteren - kanskje med ekstra mannskap ombord. (Definitivt med selvstyring!) Karibien og Panamakanalen blir veien videre, med vindre vindene har bestemt seg for at jeg har andre skatter finne. Om jeg satser gjennom Panama, blir retningen derfra Nord. Tilbake mot Yukon, mot hjemmet mitt vekke fra Hjemme. S sprs det da, om vi har mer tid eller ei. Forhpentligvis noen mneder arbeid p work and holiday visa i Whitehorse. S sprs det om jeg m fly hjem til Troms for min neste sesong som nordlysguide. Isfall blir Lillemor stende p land i Alaska eller Yukon til jeg er tilbake etter 6 mneders arbeid. Deretter brer det med henger over Canada - hele veien fra vest til st. S hopper vi p havet igjen og vender baugen mot Norge, med grundige stopp p Grnland og Island. 

S det er ideene. N, la oss se hvordan eventyret faktisk utspiller seg. Som vi vet er livet det eventyret som blir til mens man lever. Eller, som Roald Amundsen ville sagt det; "Adventure is just bad planning".

Fair Winds,

Opal Mariell 

Lillemor

Etter noen mneder p leting etter drmmebten, kom den for et par uker siden i form av en 26 fots Tur 80 (eller turkryssaren som den ogs har blitt kalt), fra 1974. Lillemor, som den fine lille damen heter. Siden 19. juni har jeg bodd ombord, og bde jeg og den firbente trives utrolig godt i vrt lille hjem. 

Det bo p en seilbt betyr for meg frihet. Til enhver tid har jeg hele livet mitt rett der, p havet, klar til heise seil og stikke dit vinden mtte ta oss. For n er Troms havna vr, men verden den er stor og n er vi et lite skritt nrmere se mer av den. Ikke for det, Nord-Norge har definitivt litt av hvert by p for en seilbt! S jeg starter her, i kjente farvann, hvor jeg er rimelig sikker det finnes mange eventyr hente.

Etter at jeg kjpte Lillemor og flyttet inn, har jeg for frste gang hatt flelsen av at jeg n er der jeg skal og vil vre. At jeg n har livet p stell, helt uavhengig av noen andre. Det er en latterlig god flelse, og jeg gleder meg til se hvor jeg, bten og skipshunden befinner oss om et r. Bring on the horizon. 

Opal Mariell

Reise, Redigering og Rrrrastlshet

Atter en gang er jeg underveis. Det var p tide! Riktignok er det bare litt over 3 mneder siden jeg satte bena p norsk jord igjen etter flere mneder p farten, og riktig nok har jeg reist rundt i mitt eget hjemland siden da, og riktignok har jeg bde fantastiske venner, familie, hobbier og jobber i Troms MEN det fles likevel som en evighet siden jeg sist var ute i den store verden.

Denne gangen brer det frst avgrde til Belgia hvor min vidunderlige, og bortimot like rastlse, venninne Alyona bor for tiden. Der skal en hel uke fylles med de sprell vi mtte finne p, fr jeg drar videre til Tyrkia. Dit blir jeg akkompagnert av klatrepartner, co-eventyrer og pusher Lasse - som jeg forsvidt ikke har sett p en mned siden Mr. Heldiggris har bodd p Svalbard den siste tiden! I Tyrkia, eller Geyikbayiri for vre helt eksakt, er det klatring som gjelder. Kan love det skal bli herlig komme seg opp i skikkelige vegger igjen.

Slik som det ofte er med meg nr jeg setter av sted p nye eventyr, s har jeg allerede plukket frem de kreative sm og er i gang med skrivingen igjen. Denne gangen skal det sies at det faktisk er redigering jeg holder p med, og det holder p drive meg til vannvidd. Greit nok er jeg en rimelig tlmodig person, men hmpf... Det er imidlertid en ting som gjr redigeringen av "Kravi" veldig givende, og det er rett og slett at jeg liker historien. Det er bortimot 4 r siden jeg skrev frsteutkastet, og hver eneste side jeg har redigert til n ser ut som et rdt signalflagg, men hovedhistorien og karakterene er saker jeg fler meg stolt over. Og det er vel mye av poenget med skrive, gjre det p en slik mte at et fremtidig Selv kan bli litt varm i hjertet nr den leser historien igjen? 



For n fr det vre nok blogging (les: prokrastinering), jeg har en bok som skal fullfres! Og et eventyr som skal startes.

Opal Mariell

PS. Er det for sent nevne navnet til hovedkarakteren frste gang p side 8, selv om historien starter med denne karakteren?

PPS. GOD VALENTINSDAG ALLE SAMMEN! Hper dere har noen som forteller dere at de er glad i dere ^^,